Rosefamilier

Rosa alba

Mme Plantier
  • Godt grenede busker.
  • Engangsblomstrende.
  • Opprett vekst, med noe overhengende grener.
  • Trenger lite stell.
  • En gjødsling om våren er nok.
  • Grenene kan med fordel kortes ned med ca. 1/3 tidlig om våren. Eventuell hard beskjæring bør skje etter blomstring.
  • Tynnes med 4-5 års mellomrom.
  • Egner seg godt i skygge og kan plasseres nordvendt.
  • Sortene egner seg til snitt.
  • Lite torner.
  • Bruksområder: Som solitær, busker, grupper, hekk og noen som klatreroser.

Rosa austiniana (Engelske roser, Austin roser)

Teasing Georgia
  • Foredlet frem av David Austin.
  • Består av moderne buskroser med gammeldagse blomster.
  • Krysset frem fra de historiske rosesortene.
  • Remonterende (blomstrer flere ganger i løpet av sommeren).
  • Har de moderne rosenes gode farger. Mange av rosene har god til sterk duft.
  • Opprett til utbredt vekst med overhengende greiner.
  • Krever mye næring.
  • Vinterherdigheten varierer en del mellom sortene. Vinterdekking kan være nødvendig for noen av sortene.
  • Trives best i full sol.
  • Lave sorter bør klippes ned til 15-20 cm årlig. For de øvrige sortene fjernes inntil 50% av plantens høyde. 
  • De fleste sorter egner seg til snitt.
  • Bruksområder: solitær, grupper (tett planting), buskas, potter og urner samt noen som klatreroser.

Rosa borbonica (Bourbonroser)

Great Western
  • Tettvokste buskroser.
  • Remonterende (blomstrer flere ganger i løpet av sommeren).
  • Velduftende sorter.
  • Opprett og overhengende vekstform.
  • Krever god jord og mye næring.
  • Kan være utsatt for noe bladsykdommer, bør derfor plasseres luftig og solrikt.
  • Kan egne seg til snitt.
  • Bruksområder: solitær, grupper, busk, hekk, og noen som klatreroser.
  • Lave sorter kan dyrkes i store potter/urner.

Rosa canina (Steinnype)

  • Stor busk.
  • Hjemmehørende i Europa, Nordafrika og Vest- og Nordasia.
  • Lange hengende kvister med grove, krokete torner. 
  • Blomstrer ofte flere sammen, hvite eller rosa. 
  • Engangsblomstrende.
  • Nypene er smalt avlange, harde og sent modne, rike på C-vitaminer.
  • Gammel rose som vokser vilt i store deler av Norge.
  • Det vanligvis med to underarter av Rosa canina, se spesiallitteratur for dette (for eksempel Norsk flora). 
  • Rosa canina var tidligere mye brukt som grunnstamme ved okulering av roser.

Rosa carolina

  • Carolina-rosen er en villart.
  • Dens naturlige utbredelse er det østlige Nord-Amerika. Den er spesielt utbredt i tørre områder.
  • Blomstene er rosafargede og har en lett villroseduft.
  • Blomstringen foregår i juli og august.
  • Engangsblomstrende.
  • Rosa carolina danner røde, flatrunde nyper, knapt 1 cm lange.
  • Kraftige, nesten tornløse grener.
  • Bladet er matt grønt med lysere, grågrønn underside.

Rosa centifolia, Centifoliarose (malernes rose)

Cristata
  • Engangsblomstrende.
  • Litt sprikete vekst, kan være nødvendig å støtte opp planten under blomstring.
  • I tillegg til vanlige torner har grenene små børstetorner.
  • Tett fylte blomster med en søt duft.
  • Trenger lite stell.
  • Solrike varme vekstplasser anbefales.
  • Bør beskjæres hver vår, (fjern ca. 1/4 av grenlengden). Og tynnes noe.
  • Egner seg til snitt.
  • Noe utsatt for roserust i utsatte områder.
  • Middels store til store blomster.
  • Bruksområder, som solitærer, grupper.

Rosa centifolia muscosa (moserose)

William Lobb
  • I gruppen av historiske roser er Moseroser av yngre dato, idet den første gangen er registrert i plantefortegnelser i 1696.
  • Moserosen er fremkommet som en sport (spontan mutasjon) av rosa centifolia. Centifolia Muscosa (Moseroser).
  • Moserosene kjennetegnes med moselignende utvekst på blader, knopper, blomsterstilker og noen ganger på greinene. Mosen er grønn, brun eller rødlig og dufter kvae.
  • Vokser mer opprett enn Centifoliarosene, dufter litt sterkere og noen sorter remonterer. Ellers like egenskaper.
  • De fleste engangsblomstrende sortene krever lite stell.
  • De trives best på solrike, varme vekstplasser.
  • Bør beskjæres ved at 1/3 av greinlengden fjernes om våren.
  • Trenger bare å vannes i planteåret.
  • Remonterende sorter krever mye stell og vanning.
  • Gode til snitt. Middel store til store blomster.
  • Bruksområder, solitær, grupper, busker og hekk.

Rosa chinensis (Kina-roser eller Bengal-roser, i Danmark blir arten kalt for månedsroser)

  • De fleste Rosa chinensis hybrida sorter skiller seg klart fra de fleste andre arter av historiske roser på to måter:
    • Lav, sirlig og lett vekst med små blomster.
    • Deres evne til å blomstre uten opphør.
  • Remonterende.
  • Rosa chinensis er avbildet allerede i det 10. århundre i Kina.
  • I Europa var Rosa chinensis hybrida uhyre populære og ble anvendt til kantbeplantning, enkeltvis eller sammenplantet i grupper blant stauder og vintergrønne vekster.

Damascena (damaskrose)

Duc de Cambridge

  • Damaskenerrosene er tettvokste, velformede buskroser med opprett overhengende vekst.
  • Vakre mørkegrønne blader.
  • Vanligvis kommer rosene i klaser opptil 10 og er blomsterrike.
  • Lettstelte og har god sterk duft.
  • Flere sorter brukes fortsatt i roseoljeindustrien.
  • Trenger ingen årlig beskjæring, kun forming av busken.
  • Bør tynnes, noen av de eldste greinene skjæres av helt nede ved bakken eller over et kraftig nytt sideskudd hvert 4 – 5 år.
  • Kronbladene på blomstene blir mye brukt til f.eks. rosegele.
  • Egner seg til snitt.
  • Bruksområder: hekk, buskas, grupper, solitærer og leplantning

Rosa damascena bifera

  • Liten gruppe av remonterende damascenaroser.
  • Berømte roser, både for plantenes bruk i roseoljeindustrien og konservesindustrien.
  • Gruppen har fint bladverk, pene blomster og god duft.
  • Krever mye stell i form av gjødsling, vanning og årlig beskjæring hvor ca. 1/3 fjernes. Uttynning ved behov.
  • Rosene er hardføre.
  • Bruksområder: grupper, solitær og hekk.
  • God smak og egner seg godt til blant annet syltetøy og gele.

Rosa dumalis (Rosa ceriifolia, kjøttnype)

  • Stor busk med bøyde torner.
  • Blad med 2-3 par småblad, blågrønne, sagtannet, avrunde ved enden, uten lukt.
  • Blomstrer oftest flere sammen og er som regel rosa. 
  • Nypen er bred avlang, kjøttfull og sent moden.
  • Vokser på tørrbakker, beitemark, skogkanter, åpen skog og berg. 
  • Det vanligvis med to underarter av Rosa dumális, se spesiallitteratur for dette (for eksempel Norsk flora).

Rosa elliptica (Rosa Inodora, kystrose).

  • 1,5-3 m. stor busk med torner formet som klo.
  • Blad med 2-3 par grønne småblader med kjertler på undersiden. Svak, men god duft.
  • Lyserosa.
  • Nypen er rund eller avlang.
  • Vokser spredt i Danmark og i Sverige.

Rosa foetida (Rosa lutea, tyrkiske roser)

  • De er alle bortsett fra ’Parkfeuer’ og ‘Bicolor’, mer eller mindre gule.
  • Denne gruppen har sin opprinnelse i Tyrkia.
  • Rosa foetida (foetida = illeluktende).
  • Engangsblomstrende.
  • Trenger lite stell.

Rosa francofurtana (frankfurtroser)

Frankfurt
  • Omtales første gangen i 1583 fra gartnerier i Frankfurt am Main, Tyskland.
  • Består av få sorter.
  • Kraftig buskroser med tette og stive greiner.
  • Skyter rikelig med rotskudd.
  • Små blader som ofte får høstfarger.
  • Duften varierer fra svak til sterk og søtlig.
  • Engangsblomstrende, blomstringen begynner normalt i begynnelsen av juli.
  • Er herdige og motstandsdyktige mot soppsykdommer.

Rosa gallica (provinsrosene)

Camaïeux
  • Er utvilsomt den eldste gruppe av de gamle hageroser.
  • Sterkt utbredt i Europa på 1200-tallet hvor de kom til området Provins.
  • Fra 1583 kjenner vi de første opptegnelser, som viser, at Gallicarosene har vært høyt verdsatt for sin duft og blomsterrikdom. I tidens løp har det sannsynligvis eksistert om lag 2000 forskjellige sorter, de aller fleste har gått tapt.
  • Gallicaroser er generelt flotte, små, kompakte busker med opprett vekst, ofte med utløpere.
  • Bærer flotte duftende blomster fritt over et sunt bladverk og er riktblomstrende.
  • Finnes i mange farger, men ingen sort er ensfarget hvit. Mange sorter er mørk røde med innslag av karmin, purpur og fiolett.
  • Typisk for gallicaroser med mørke blomster er de skiftende farger under de ulike utviklingsstadier under blomstringsperioden.
  • Sjelden mer enn 1m. høye busker.
  • Alle sortene er engangsbolmstrende.
  • Trives i all typer jord og nesten overalt utenom skygge.
  • Samtlige sorter er meget herdige.
  • Bruksområde kan være: solitær, grupper, hekk.

Rosa glauca (duggrose)

  • 1-3m. middelstor busk.
  • Nederst på planten er det tett med nåltorner, øverst er det spredt med spinkle torner både rette og bøyde.
  • Bladene består 2-3 par småblad, blågrønne til purpurfaget.
  • Begerbladene er som oftest ufliket, lange smale, opprette på nypen som sitter på lenge.
  • Kronbladene er smale og rosa. Nypen er kulerund, brunrød med kort stilk.
  • Prydbusk som er igjen fra hager eller utkastet med jord, men også ofte forvillet med frø.
  • Hardføre.
  • Engangsblomstrende.

Rosa helenae

Lykkefund
  • Rosa helenae er en villart, som er hjemmehørende i Mellom-Kina.
  • Helens rose ble funnet av E. H. Wilson i Kina i 1907 og oppkalt etter kona.
  • Blomstene er gulhvite og har en kraftig parfymert duft.
  • Roseblomstene sitter samlet i opptil 15 cm store klaser.
  • Plantene har et mellomgrønt bladverk med grågrønn underside.
  • Blomstringen foregår i juni og juli.
  • Rosa helenae setter mange flotte røde nyper, inntil 1,5 cm lange.
  • Rosene i denne familien blir ofte veldig store (flere av dem kan bli over fem meter) og er godt egnet som store klatrere f.eks. i trær. Siden rosen er engangsblomstrende kan man forlenge blomstringen ved å f.eks. plante clematisen `Paul Farges (Summer snow)`.
  • God duft.

Kanadiske roser

  • Meget hardføre sorter som kan benyttes i store deler av landet.
  • Remonterende.
  • Flere av sortene egner seg godt som klatreroser.
  • I milde kystsrøk med mye nedbør kan hardføre soter lett pådra seg soppsykdommer.
  • Kan beskjæres ganske hardt det første året for økt forgreining. Utover dette er det bare nødvendig å skjære bort evt. døde greiner. Uttynning foretas ved behov.
  • Tåler forming og klipping godt.
  • De Kanadiske rosene består av to serier, Parkland og Explorer serien. Se også rugosaroser.
  • Bruksområder: Solitær, grupper, hekk, klatrere, de mindre er også egnet for potter og urner.

Klatreroser

Alchymist
  • Uansett hagens størrelse vil det alltid være plass til klatreroser, som med sin frodighet og blomsterrikdom gir et hyggelig preg – f.eks opplangs en mur, stolper, pergola, espalie, et gammelt tre eller mot en vegg.
  • Slyng- og klatreroser skal bindes opp etter hvert som de vokser, da de ikke er selvheftende. En del av de moderatvoksende sortene kan fint brukes som solitærrose.
  • Det er store forskjeller på vekstformen hos klatrerosene, vi kan skille på formene slik:
    • Slyngroser (se egen beskrivelse for slyngroser). Kalles Ramblers på engelsk. (R).
    • Klatreroser (store buskroser). Kalles Climbers på engelsk. (CL).
  • Klatreroser er sorter med stive grener, som ved egen hjelp til en viss grad holder seg oppe. Ved oppbinding kan de dekke store flater og bli et praktfullt skue under blomstringen.
  • Det finnes et stort utvalg hvor man kan velge mellom remonterende og engangsblomstrende sorter.

Rosa majalis (Rosa cinnamomea, Kanelrose, jomfrurose)

  • Buskrose med rake kanelbrune skudd.
  • Tett sett med små, rette torner.
  • Blomsterskudd uten eller med noen få torner, oftest ved bladfestet.
  • Blad med 2-3 par småblad, grågrønne eller blågrønne. 
  • Blomstrer enkeltstående. Begerblad oftest ufliket med enkelte fliker, smale og opprette og sitter lenge på. Kronbladene er rosa.
  • Nypen er liten og kulerund, rød, liten og blir tidlig moden.
  • Viltvoksende på berg, tørrbakker og vannkanter, oftest på basisk grunn.

Rosa moschata hybrida

Mozart

 

 

 

 

 

 

  • Artsgruppen er ung. Gruppens historie begynner med sorten ’Trier’ som ble dyrket frem av den tyske roseforedleren Peter Lambert i 1902.  Noen eksemplarer av denne ble levert til roseentusiasten og presten Joseph Pemberton i Essex. 
  • Rosa moschata hybridene er bare fjernt i slekt med den ville arten, og uteseende er forskjellig.
  • Det hadde vært like riktig å klassifisere dem som multiflorahybrider, men i forbindelse med en roseutstilling ble det slått fast at gruppen skulle ha betegnelsen moskusrosehybrider. Antagelig var det moskusduften som var avgjørende.
  • Pembertons moskusrosehybrider ble lansert under navnet Pembertonhybrider eller Pemberton’s Musks, og Lamberts krysninger gikk under navnet Lambertiana.
  • De senere årene har Kordes og Tantau dyrket frem flere sorten innenfor denne gruppen.

Rosa moyesii

  • Enkle, middels store og vakre blomster med gult øye.
  • Noen av sortene remonterer, mens andre er engangsblomstrende.
  • Litt åpen overhengende vekst med brunrøde greiner.
  • Flaskeformede nyper.
  • Tåler skygge.

Rosa multiflora

  • Arten er mye bruk som grunnstamme ved poding.

Rosa rugosa

Topaz Jewel (gul Dagmar Hastrup)