Rosefamilier

Vi anbefaler å hente plantene i butikken. Ta kontakt på hesleberg@hesleberg.no dersom du ønsker å få varen tilsendt.

Rosa alba

Mme Plantier
  • Godt grenede busker.
  • Engangsblomstrende.
  • Opprett vekst, med noe overhengende grener.
  • Trenger lite stell.
  • En gjødsling om våren er nok.
  • Grenene kan med fordel kortes ned med ca. 1/3 tidlig om våren. Eventuell hard beskjæring bør skje etter blomstring.
  • Tynnes med 4-5 års mellomrom.
  • Egner seg godt i skygge og kan plasseres nordvendt.
  • Sortene egner seg til snitt.
  • Lite torner.
  • Bruksområder: Som solitær, busker, grupper, hekk og noen som klatreroser.

Rosa austiniana (Engelske roser, Austin roser)

Teasing Georgia
  • Foredlet frem av David Austin.
  • Består av moderne buskroser med gammeldagse blomster.
  • Krysset frem fra de historiske rosesortene.
  • Remonterende (blomstrer flere ganger i løpet av sommeren).
  • Har de moderne rosenes gode farger. Mange av rosene har god til sterk duft.
  • Opprett til utbredt vekst med overhengende greiner.
  • Krever mye næring.
  • Vinterherdigheten varierer en del mellom sortene. Vinterdekking kan være nødvendig for noen av sortene.
  • Trives best i full sol.
  • Lave sorter bør klippes ned til 15-20 cm årlig. For de øvrige sortene fjernes inntil 50% av plantens høyde. 
  • De fleste sorter egner seg til snitt.
  • Bruksområder: solitær, grupper (tett planting), buskas, potter og urner samt noen som klatreroser.

Rosa borbonica (Bourbonroser)

Great Western
  • Tettvokste buskroser.
  • Remonterende (blomstrer flere ganger i løpet av sommeren).
  • Velduftende sorter.
  • Opprett og overhengende vekstform.
  • Krever god jord og mye næring.
  • Kan være utsatt for noe bladsykdommer, bør derfor plasseres luftig og solrikt.
  • Kan egne seg til snitt.
  • Bruksområder: solitær, grupper, busk, hekk, og noen som klatreroser.
  • Lave sorter kan dyrkes i store potter/urner.

Rosa canina (Steinnype)

  • Stor busk.
  • Hjemmehørende i Europa, Nordafrika og Vest- og Nordasia.
  • Lange hengende kvister med grove, krokete torner. 
  • Blomstrer ofte flere sammen, hvite eller rosa. 
  • Engangsblomstrende.
  • Nypene er smalt avlange, harde og sent modne, rike på C-vitaminer.
  • Gammel rose som vokser vilt i store deler av Norge.
  • Det vanligvis med to underarter av Rosa canina, se spesiallitteratur for dette (for eksempel Norsk flora). 
  • Rosa canina var tidligere mye brukt som grunnstamme ved okulering av roser.

Rosa carolina

  • Carolina-rosen er en villart.
  • Dens naturlige utbredelse er det østlige Nord-Amerika. Den er spesielt utbredt i tørre områder.
  • Blomstene er rosafargede og har en lett villroseduft.
  • Blomstringen foregår i juli og august.
  • Engangsblomstrende.
  • Rosa carolina danner røde, flatrunde nyper, knapt 1 cm lange.
  • Kraftige, nesten tornløse grener.
  • Bladet er matt grønt med lysere, grågrønn underside.

Rosa centifolia, Centifoliarose (malernes rose)

Cristata
  • Engangsblomstrende.
  • Litt sprikete vekst, kan være nødvendig å støtte opp planten under blomstring.
  • I tillegg til vanlige torner har grenene små børstetorner.
  • Tett fylte blomster med en søt duft.
  • Trenger lite stell.
  • Solrike varme vekstplasser anbefales.
  • Bør beskjæres hver vår, (fjern ca. 1/4 av grenlengden). Og tynnes noe.
  • Egner seg til snitt.
  • Noe utsatt for roserust i utsatte områder.
  • Middels store til store blomster.
  • Bruksområder, som solitærer, grupper.

Rosa centifolia muscosa (moserose)

William Lobb
  • I gruppen av historiske roser er Moseroser av yngre dato, idet den første gangen er registrert i plantefortegnelser i 1696.
  • Moserosen er fremkommet som en sport (spontan mutasjon) av rosa centifolia. Centifolia Muscosa (Moseroser).
  • Moserosene kjennetegnes med moselignende utvekst på blader, knopper, blomsterstilker og noen ganger på greinene. Mosen er grønn, brun eller rødlig og dufter kvae.
  • Vokser mer opprett enn Centifoliarosene, dufter litt sterkere og noen sorter remonterer. Ellers like egenskaper.
  • De fleste engangsblomstrende sortene krever lite stell.
  • De trives best på solrike, varme vekstplasser.
  • Bør beskjæres ved at 1/3 av greinlengden fjernes om våren.
  • Trenger bare å vannes i planteåret.
  • Remonterende sorter krever mye stell og vanning.
  • Gode til snitt. Middel store til store blomster.
  • Bruksområder, solitær, grupper, busker og hekk.

Rosa chinensis (Kina-roser eller Bengal-roser, i Danmark blir arten kalt for månedsroser)

  • De fleste Rosa chinensis hybrida sorter skiller seg klart fra de fleste andre arter av historiske roser på to måter:
    • Lav, sirlig og lett vekst med små blomster.
    • Deres evne til å blomstre uten opphør.
  • Remonterende.
  • Rosa chinensis er avbildet allerede i det 10. århundre i Kina.
  • I Europa var Rosa chinensis hybrida uhyre populære og ble anvendt til kantbeplantning, enkeltvis eller sammenplantet i grupper blant stauder og vintergrønne vekster.

Damascena (damaskrose)

Duc de Cambridge
  • Damaskenerrosene er tettvokste, velformede buskroser med opprett overhengende vekst.
  • Vakre mørkegrønne blader.
  • Vanligvis kommer rosene i klaser opptil 10 og er blomsterrike.
  • Lettstelte og har god sterk duft.
  • Flere sorter brukes fortsatt i roseoljeindustrien.
  • Trenger ingen årlig beskjæring, kun forming av busken.
  • Bør tynnes, noen av de eldste greinene skjæres av helt nede ved bakken eller over et kraftig nytt sideskudd hvert 4 – 5 år.
  • Kronbladene på blomstene blir mye brukt til f.eks. rosegele.
  • Egner seg til snitt.
  • Bruksområder: hekk, busk, grupper, solitærer og leplanting

Rosa damascena bifera

  • Liten gruppe av remonterende damascenaroser.
  • Berømte roser, både for plantenes bruk i roseoljeindustrien og konservesindustrien.
  • Gruppen har fint bladverk, pene blomster og god duft.
  • Krever mye stell i form av gjødsling, vanning og årlig beskjæring hvor ca. 1/3 fjernes. Uttynning ved behov.
  • Rosene er hardføre.
  • Bruksområder: grupper, solitær og hekk.
  • God smak og egner seg godt til blant annet syltetøy og gele.

Rosa dumalis (Rosa ceriifolia, kjøttnype)

  • Stor busk med bøyde torner.
  • Blad med 2-3 par småblad, blågrønne, sagtannet, avrunde ved enden, uten lukt.
  • Blomstrer oftest flere sammen og er som regel rosa. 
  • Nypen er bred avlang, kjøttfull og sent moden.
  • Vokser på tørrbakker, beitemark, skogkanter, åpen skog og berg. 
  • Det vanligvis med to underarter av Rosa dumális, se spesiallitteratur for dette (for eksempel Norsk flora).

Rosa elliptica (Rosa Inodora, kystrose).

  • 1,5-3 m. stor busk med torner formet som klo.
  • Blad med 2-3 par grønne småblader med kjertler på undersiden. Svak, men god duft.
  • Lyserosa.
  • Nypen er rund eller avlang.
  • Vokser spredt i Danmark og i Sverige.

Rosa foetida (Rosa lutea, tyrkiske roser)

Frankfurt
  • De er alle bortsett fra ’Parkfeuer’ og ‘Bicolor’, mer eller mindre gule.
  • Denne gruppen har sin opprinnelse i Tyrkia.
  • Rosa foetida (foetida = illeluktende).
  • Engangsblomstrende.
  • Trenger lite stell.
  • Eksempel på sorter:
    • Rosa foetida ’Persian Yellow’ 1837. Det finnes neppe noen annen buskrose med en så ren og fin gulfarge som ’Persian Yellow’. Den har brunrøde grener med torner. Bladverket er lite og gulgrønt, duftende som epleroser. Duften er ikke behagelig og det er  denne duften som har gitt arten navnet foetida som betyr stinkende. Veksten er busket med rotutløpere. Rosen ble innført til England av Engelskmannen Sir Henry Willock og vant hurtig utbredelse på grunn av fargen og den villige blomstringen. Blomstrer i juli august.
    • Rosa foetida ‘Bicolor’ ukjent opphav kjent siden 1590. Kobberød, Riktblomstrende, stor busk, kan brukes som klatrerose. Krever god og solrik vokseplass, planten er hardfør. Meget spesiell farge som må oppleves!

Rosa francofurtana (frankfurtroser)

  • Omtales første gangen i 1583 fra gartnerier i Frankfurt am Main, Tyskland.
  • Består av få sorter.
  • Kraftig buskroser med tette og stive greiner.
  • Skyter rikelig med rotskudd.
  • Små blader som ofte får høstfarger.
  • Duften varierer fra svak til sterk og søtlig.
  • Engangsblomstrende, blomstringen begynner normalt i begynnelsen av juli.
  • Er herdige og motstandsdyktige mot soppsykdommer.

Rosa gallica (provinsrosene)

  • Er utvilsomt den eldste gruppe av de gamle hageroser.
  • Sterkt utbredt i Europa på 1200-tallet hvor de kom til området Provins.
  • Fra 1583 kjenner vi de første opptegnelser, som viser, at Gallicarosene har vært høyt verdsatt for sin duft og blomsterrikdom. I tidens løp har det sannsynligvis eksistert om lag 2000 forskjellige sorter, de aller fleste har gått tapt.
  • Gallicaroser er generelt flotte, små, kompakte busker med opprett vekst, ofte med utløpere.
  • Bærer flotte duftende blomster fritt over et sunt bladverk og er riktblomstrende.
  • Finnes i mange farger, men ingen sort er ensfarget hvit. Mange sorter er mørk røde med innslag av karmin, purpur og fiolett.
  • Typisk for gallicaroser med mørke blomster er de skiftende farger under de ulike utviklingsstadier under blomstringsperioden.
  • Sjelden mer enn 1m. høye busker.
  • Alle sortene er engangsbolmstrende.
  • Trives i all typer jord og nesten overalt utenom skygge.
  • Samtlige sorter er meget herdige.
  • Bruksområde kan være: solitær, grupper, hekk.

Rosa glauca (duggrose)

  • 1-3m. middelstor busk.
  • Nederst på planten er det tett med nåltorner, øverst er det spredt med spinkle torner både rette og bøyde.
  • Bladene består 2-3 par småblad, blågrønne til purpurfaget.
  • Begerbladene er som oftest ufliket, lange smale, opprette på nypen som sitter på lenge.
  • Kronbladene er smale og rosa. Nypen er kulerund, brunrød med kort stilk.
  • Prydbusk som er igjen fra hager eller utkastet med jord, men også ofte forvillet med frø.
  • Hardføre.
  • Engangsblomstrende.
  • Rosa glauca ’Nova’, en variant med doble sart rosa blomster med gule støvdragere. Nesten tornefri. Blåaktig bladverk og brunrød bark. Stor nypeprakt og høstfarger. Svak duft, H7-8, engangsblomstrende H 2 m x B 2 m.

Rosa helenae

Lykkefund
  • Rosa helenae er en villart, som er hjemmehørende i Mellom-Kina.
  • Helens rose ble funnet av E. H. Wilson i Kina i 1907 og oppkalt etter kona.
  • Blomstene er gulhvite og har en kraftig parfymert duft.
  • Roseblomstene sitter samlet i opptil 15 cm store klaser.
  • Plantene har et mellomgrønt bladverk med grågrønn underside.
  • Blomstringen foregår i juni og juli.
  • Rosa helenae setter mange flotte røde nyper, inntil 1,5 cm lange.
  • Rosene i denne familien blir ofte veldig store (flere av dem kan bli over fem meter) og er godt egnet som store klatrere f.eks. i trær. Siden rosen er engangsblomstrende kan man forlenge blomstringen ved å f.eks. plante clematisen `Paul Farges (Summer snow)`.
  • God duft.

Kanadiske roser

  • Meget hardføre sorter som kan benyttes i store deler av landet.
  • Remonterende.
  • Flere av sortene egner seg godt som klatreroser.
  • I milde kystsrøk med mye nedbør kan hardføre soter lett pådra seg soppsykdommer.
  • Kan beskjæres ganske hardt det første året for økt forgreining. Utover dette er det bare nødvendig å skjære bort evt. døde greiner. Uttynning foretas ved behov.
  • Tåler forming og klipping godt.
  • De Kanadiske rosene består av to serier, Parkland og Explorer serien. Se også rugosaroser.
  • Bruksområder: Solitær, busk, grupper, hekk, klatrere, de mindre er også egnet for potter og urner.

Klatreroser

Alchymist
  • Uansett hagens størrelse vil det alltid være plass til klatreroser, som med sin frodighet og blomsterrikdom gir et hyggelig preg – f.eks opplangs en mur, stolper, pergola, espalie, et gammelt tre eller mot en vegg.
  • Slyng- og klatreroser skal bindes opp etter hvert som de vokser, da de ikke er selvheftende. En del av de moderatvoksende sortene kan fint brukes som solitærrose.
  • Det er store forskjeller på vekstformen hos klatrerosene, vi kan skille på formene slik:
    • Slyngroser (se egen beskrivelse for slyngroser). Kalles Ramblers på engelsk. (R).
    • Klatreroser (store buskroser). Kalles Climbers på engelsk. (CL).
  • Klatreroser er sorter med stive grener, som ved egen hjelp til en viss grad holder seg oppe. Ved oppbinding kan de dekke store flater og bli et praktfullt skue under blomstringen.
  • Det finnes et stort utvalg hvor man kan velge mellom remonterende og engangsblomstrende sorter.

Rosa majalis (Rosa cinnamomea, Kanelrose, jomfrurose)

  • Buskrose med rake kanelbrune skudd.
  • Tett sett med små, rette torner.
  • Blomsterskudd uten eller med noen få torner, oftest ved bladfestet.
  • Blad med 2-3 par småblad, grågrønne eller blågrønne. 
  • Blomstrer enkeltstående. Begerblad oftest ufliket med enkelte fliker, smale og opprette og sitter lenge på. Kronbladene er rosa.
  • Nypen er liten og kulerund, rød, liten og blir tidlig moden.
  • Viltvoksende på berg, tørrbakker og vannkanter, oftest på basisk grunn.

Rosa moschata hybrida

Mozart
  • Artsgruppen er ung. Gruppens historie begynner med sorten ’Trier’ som ble dyrket frem av den tyske roseforedleren Peter Lambert i 1902.  Noen eksemplarer av denne ble levert til roseentusiasten og presten Joseph Pemberton i Essex. 
  • Rosa moschata hybridene er bare fjernt i slekt med den ville arten, og uteseende er forskjellig.
  • Det hadde vært like riktig å klassifisere dem som multiflorahybrider, men i forbindelse med en roseutstilling ble det slått fast at gruppen skulle ha betegnelsen moskusrosehybrider. Antagelig var det moskusduften som var avgjørende.
  • Pembertons moskusrosehybrider ble lansert under navnet Pembertonhybrider eller Pemberton’s Musks, og Lamberts krysninger gikk under navnet Lambertiana.
  • De senere årene har Kordes og Tantau dyrket frem flere sorten innenfor denne gruppen.

Rosa moyesii

  • Enkle, middels store og vakre blomster med gult øye.
  • Noen av sortene remonterer, mens andre er engangsblomstrende.
  • Litt åpen overhengende vekst med brunrøde greiner.
  • Flaskeformede nyper.
  • Tåler skygge.
  • Eksempel på sorter:
    • Rosa moyesii har vært i kultur siden 1903. Får særdeles vakre nyper på høsten. Svak duft. Stor busk som blir opptil 3 x 3 m. Hardfør i sone H6 passer utmerket på naturtomter.
    • Rosa moyesii ‘Nevada’ (P. Dot – Spania 1927). Kremhvite blomster med svak søtlig duft. Svak remonterende om høsten. Stor busk rose som blir opptil 3 m  x 2,5 m. Lite nyper, men utrolig blomsterrik. Hardfør, passer utmerket på naturtomter.

Rosa multiflora

  • Arten er mye bruk som grunnstamme ved poding.
  • Ca. 3 m-5 m høy klatrer med svakt bøyde torner.
  • Blomstrer i store, sammensatte klaser.
  • Nypen er svært liten (ca. 5 mm) og kulerund.
  • Prydbusk.
  • Står igjen fra hager og forvillet. Kommer opprinnelig i fra Japan og Korea. 
  • Rosa multiflóra er en villart som er hjemmehørende i Japan og Kina. Arten kom til Europa i 1860.

Rosa nitida

  • Rosa nitida er en villart som er hjemmehørende i det østlige Nordamerika. Mest utbredt i tørre områder.
  • Blomstene har en mørk rosa farge, med en middelsterk villroseduft. De sitter enkeltvis eller få sammen på grenene. Blomstring i juni – juli.
  • Rosa nitida setter kuleformede 1 cm store nyper.
  • Bladene er bladoversiden glinsende mørkegrønt og får en usedvanlig flott høstfarge.
  • En av de beste rosene til anlegg, stor dekkevne og rask etablering
  • Naturlig utbredelse/opprinnelse
    • Rosa nitida stammer fra tørre, kalde områder i New Foundland. Klonen som er oppformert som E-plante er hentet til Mellbyes Planteskole, Nes Hedmark, fra Danmark i 1998. Det opprinnelige navnet skal være Rosa nitida ’Darts Defender’. Det har vist seg at det er noe variasjon i planter som selges under sortsnavnet ’Defender’. Klonen som har fått E-plantestaus er valgt ut fordi den i dag representerer noe av det beste av planter til anlegg. E-plant Norge skulle gjerne gitt denne utvalgte sorten eget sortsnavn, men forskjellene innfrir ikke de formelle internasjonale kravene til navneendring. (Distinkt forskjell fra tilsvarende materiale).

Rosa noisettiana

  • Noisette-rosene er en gruppe av ypperlige og betagende roser, som til tross for sitt franske navn er oppstått i South Carolina, USA, som en krysning mellom Rosa chinensis og Rosa moschata i 1802. Rosen fikk navnet ’Champney’s Pink Cluster’ etter opphavsmannen John Champney. Hans nabo var gartneren Phillipe Noisette som sendte frø av planten til sin bror i Paris. Sammen med frøene var også en plante, og det er den, vi i dag kjenner under navnet ’Blush Noisette’ Noisette-rosene er hovedsakelig større eller mindre klatreroser som dufter og har vakre blomster.

Rosa pendulina (Bergrose)

  • Har små til middels store karminrosa blomster med svak duft.
  • Blomstrer tidlig, har flaskeformete nyper.
  • Overhengende vekst med lange grener. Hardfør rose som brukes mye i kalde strøk.
  • Svært hardfør.

Rosa pimpinellifolia (var. Spinosissima, Trollnype)  

  • Liten busk som sprer seg med rotskudd, har tett med rette til noe bøyde torner og nåltorner på de nederste grenene.
  • Små blad 3-4 par runde til brede elliptiske småblad, sagtannete.
  • Blomstrer enkeltstående. Begerblad hele, smale og opprette på nypen som henger på lenge.
  • Kronbladene er hvite, sjelden lysrøde (rosa).
  • Nypen er kulerund, sent moden og sort.
  • Vokser på bergknauser, tørrbakker og sanddyner.
  • Middelsterk villroseduft, blomstrer i mai – juni.
  • Rosa pimpinellifolia er hjemmehørende i Europa.

Rosa portlandica (Portlandroser)

  • Remonterende buskroser.
  • Buskene er rikt grenet med opprett og litt overhengende vekst.
  • Mest vinterherdige av de remonterende historiske rosene.
  • Rikelig blomstring med store tett fylte blomster og sterk duft.
  • Robuste, friske busker.
  • Krever solrike vokseplasser og godt med næring og vann.
  • Viktig å skjære bort visne blomster for å få en raskere og bedre remontering.
  • Egnet til snitt.
  • Årlig beskjæring om våren med 1/3 av lengden.
  • Bruksområder: solitær, grupper, busk og hekk.

Rosa rubiginosa (Eplerose)

  • Ca. 1,5 – 3 m høye busker.
  • Grove, bøyde torner, nede på busken.
  • Blad med 2-3 par småblad, gulgrønne, eggformet til omvendt eggformet.
  • Sterk, god eplelukt.
  • Nypen er rund og til avlang, med stilk som er omtrent like lang som nypen.
  • Trolig innført for lenge siden og naturalisert. Vokser på tørrbakker, skogkanter og veikanter.
  • Eksempel på sorter:
    • Rosa rubiginosa ‘Magnifica’ (Hesse 1916). Sterk epleduft av bladverket. Lite torner. Rikelig blomstring med duftende små doble mørk rosa blomster med gullgult senter. Meget kraftig og tett vekst. Orangerøde nyper. 

Rosa rugosa 

Topaz Jewel (gul fru Dagmar Hastrup)
  • Skuddene er tykke, hårete og tett med torner. Tornene er hårete ved grunnen.
  • Store blad med 3-4 (-5) par småblad, som er blankt grønn og tykke, sagtannet, hårete og rynkete.
  • Kronbladene store og mørkerøde noen er hvite.
  • Nypen er stor og kulerund eller noe bredere enn lang, er rød og sitter som oftest på en buet stilk som er tett håret og tornete.
  • Opprinnelig en prydbusk som er fullt ut naturalisert og sprer seg raskt langs kysten og på sandstrender og tangvoller.
  • Rosa rugosa foredlede sorter:
  • Tette kraftige for det meste litt høye planter som egner seg ypperlig i alle hager.
    • Bladverket er frodig og sunt og de blomstrer gjentatte ganger gjennom sommeren.
    • Den enkelte blomst varer ikke mange dagene, de dufter vanligvis godt og etterfølges av fine høstfarger og nyper.
    • Buskene er hardføre, lettstelte, robuste og som regel meget motstandsdyktige mot sykdom.
    • Mange av hybridene har langt færre torner og mindre rynkete blader enn selve arten som er godt kjent.
    • Buskene er lettstelte.
    • Tåler salt og vind godt.
    • Bruksområde: solitær, grupper, buskas, hekk, le og sperreplanting.

Rosa sericea pteracantha (Vingerose, Piggtrådrose)

  • Rosen ble lansert i Kina i 1890 da den ble oppdaget i ca. 3500 meters høyde.
  • Blomstringstiden er meget kortvarig. Blomsten er hvit og har kun fire kronblader, men skjønnhetsopplevelsen ligger vel så mye i rosens flotte bladverk, røde små nyper og ikke minst nyskuddene med sine gjennomsiktige vinger (ikke torner).
  • Planten blir ca. 2m høy.
  • Sorten er meget spesiell! 

Rosa sherárdi (Rosa scabriŭscula)

  • Foredlet frem av David Austin.
  • Består av moderne buskroser med gammeldagse blomster.
  • Krysset frem fra de historiske rosesortene.
  • Remonterende (blomstrer flere ganger i løpet av sommeren).
  • Har de moderne rosenes gode farger. Mange av rosene har god til sterk duft.
  • Opprett til utbredt vekst med overhengende greiner.
  • Krever mye næring.
  • Vinterherdigheten varierer en del mellom sortene. Vinterdekking kan være nødvendig for noen av sortene.
  • Trives best i full sol.
  • Lave sorter bør klippes ned til 15-20 cm årlig. For de øvrige sortene fjernes inntil 50% av plantens høyde. 
  • De fleste sorter egner seg til snitt.
  • Bruksområder: solitær, grupper (tett planting), buskas, potter og urner samt noen som klatreroser.

Slyngroser

  • Uansett hagens størrelse vil det alltid være plass til klatreroser, som med sin frodighet og blomsterrikdom gir et hyggelig preg – f.eks. langs en mur, stolper, pergola, espalie, et gammelt tre eller mot en vegg.
  • Slyng- og klatreroser skal bindes opp etter hvert som de vokser, da de ikke er selvheftende. En del av de moderatvoksende sorter kan fint brukes som solitærrose.
  • Slyngroser kan deles inn i to grupper:
    • Engangsblomstrende – blomstrer om sommeren
    • Remonterende – blomstrer hele sommeren
  • Det er store forskjeller på vekstformen hos klatrerosene, vi kan skille på formene slik:
    • Slyngroser. Kalles Ramblers på engelsk. (R).
    • Klatreroser/store buskroser (se egen beskrivelse for klatreroser). Kalles Climbers på engelsk. (CL).
  • Slyngroser er sorter med lange myke/bøyelige grener, blomstene kommer på sideskudd, i store klaser, vanligvis bare ett flor om sommeren.